Delamming er også greit!

Nå begynner det å bli skikkelig kaldt ute, ihvertfall om morgenen. Så da fant vi frem RisaRosa dunposen igjen. Jeg liker den best nå når han er så liten siden den er så god og lun rundt hodet. Vi har en Easygrow Nature pose også etter storebror, og den er bedre når han er litt større og feks skal inn og ut av vognen. En pose med hvit velourstoff inni er heller ikke noe jeg sender med i barnehagen.

Vi har ganske mye arvet strikketøy som er gull til vognbruk. Også fikk vi en Lillelam sparkedress i barselgave, men det var den tynne. Så den bruker vi i bilstolen. Men jeg tenker å kjøpe den tjukke i størrelse 68 når han vokser ut av den blå strikkedressen han har på bildet. Sprøtt at han allerede er str 56/62.

Disse vottene er forresten genial i vognen til sånne som mine barn som ligger med armene opp når de sover!

Det er ikke så voldsomt lange turer på meg enda, siden formen min ikke er helt bra enda. Men vi prøver å komme oss litt ut. Her om dagen skulle vi gå helt ned til posten, men da måtte jeg gi opp halvveis.

Ammingen går bedre nå, og han får faktisk bare rundt 2 flasker i døgnet med erstatning! Mannen må fortsatt ta natten så den flasken må nok være en stund, også får han 1 eller 2 i løpet av dagen ved behov. Enten at han er mer sulten enn jeg klarer å gi, eller jeg er for sliten og må sove.  At jeg i det hele tatt ammer noe nå er all ære til verdens koseligste jordmor på Rikshospitalet. Jeg hadde egentlig gitt opp da jeg etter 4 dager fikk blødende sår, og sykdommen min blusset opp med feber.  Jeg var da to dager på sykehuset på barsel og revmatologisk for å finne ut hvorfor jeg hadde feber, og fikk nesten ikke ammet eller pumpet noe ting. Jeg hadde egentlig bedt om medisiner til å stoppe melkeproduksjonen, men de sa jeg måtte få tømt ut alt først og at det var bedre om jeg klarte å stoppe den selv (de var også litt usikker på om det var bra at jeg fikk det med min sykdom).

I tillegg til vondt i leddene og feber hadde jeg en sinnsyk brystspreng som man får etter noen dager (som ikke er det samme som melkespreng, men er væske og hevelse). I gangen før jeg skulle dra hjem, skulle ene jordmoren finne time til kontroll til meg, og da var da vi begynte å snakke sammen. Hun hadde også vært nattevakt da jeg var innlagt og så hvor fint jeg ammet de dagene. Hun skjønte at jeg egentlig syns det var utrolig trist å ikke amme, og forklarte meg at det må ikke være alt eller ingenting. At hvis jeg hadde veldig lyst så gikk det fint an å «koseamme» det jeg orket og ville og så gi flaske resten, og at jeg ikke skulle stresse med det. Og for meg var det det beste alternativet da. Hun fant også frem «fettvatt», en slags isolasjon som man kunne ta i en tubetopp og sove med som hjalp på brystsprengen og Syntocinon nesespray som letter utdrivningsrefleksen (jeg hadde forklart henne at jeg ikke fikk til å pumpe noe særlig denne gangen). Det reddet hele ammingen her! Og når jeg ble litt bedre fikk jeg lagt han til mye mer, og pumpet en gang om kvelden, men fortsatt ingenting om natten og produksjonen stabiliserte seg etter det slik at jeg kan sove gjennom natten uten å få spreng.

Jeg kommer nok ikke til å fullamme, men det er ikke så veldig langt unna nå ihvertfall 🙂 Vi har hele tiden brukt Medela Calma flasker og ikke vanlige flasker. Disse må barnet bruke vakuum for å få ut melken, og det har nok hjulpet veldig på at han ikke bare vil ha flasken. Han vil faktisk ikke ha flaske av meg i det hele tatt, bare av pappaen.

1 Comment

  1. For et utrolig koselig innlegg! Og garantert oppmuntrende/hjelpende å lese for andre som også har nyfødt og amming. Delamming (nesten fullamming) høres fornuftig og koselig ut! Jeg koser meg med å lese bloggen din!

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *