Derfor tar vi vare på alt!

Til min manns store fortvilelse kommer jeg fra en familie der vi tar vare på alt, hehe. Og selvfølgelig har jeg arvet denne genet. Jeg tar ikke bare masse bilder, men jeg tar vare på alle mulige minner. Alt fra kinobilletter, til gamle busskort og kladdebøker fra barneskolen.

For ikke lenge siden hadde jeg en skikkelig opprydning i alt jeg hadde tatt vare på. Da kjøpte jeg noen store plastesker med lokk på clas ohlson, og sa til meg selv at jeg skulle ha en for da jeg var bitteliten, en for barneskolen, en for ungdomsskolen,  en for videregående og et par år etterpå, en for årene da jeg studerte, og en fra jeg var ferdig og fremover til den blir full og jeg må begynne på ny kasse.

Og nå skal jeg forklare hvor jeg tar vare på så mye. For ikke lenge siden ble huset til besteforeldrene mine solgt, og min far og tantene mine delte det som skulle deles. Da jeg var i Bergen i påsken, fikk jeg se Bestemors gamle lommebok fra hun var ung.

Under og etter krigen måtte de bruke såkalte rasjoneringskort når de skulle kjøpe ting. Det var ikke overflod av varer, så det var kun noen til hver, og for å holde orden på hvor mye man hadde kjøpt av enkelte ting brukte man merker i kortet når man skulle kjøpe noe.

rasjoneringskort

Her er kortet som bestemor måtte bruke for å kjøpe ting til babyen sin (som er min far); Bleier, klær og tepper. Det var det eneste kortet som stod hans navn på.

rasjoneringskort

Det var tekstilkort, og strømpekort og kort for det meste man trengte å kjøpe i butikken. Og da klippet de ut ett eller flere merker alt etter hvor mye det var verdt. De betalte med penger og altså, men når det var tomt for merker i den typen kort, så fikk man ikke kjøpe flere strømper feks. Lommeboken (den rutete under kortene) er det Bestemor som har sydd.

Under krigen var de også redd for at folk som oppholdt seg i nærheten av kysten eller grenseoverganger skulle rømme ut av landet, derfor måtte de som bodde der gå med et «grenseboerbevis» som sa at de bodde der og at de derfor hadde lov å oppholde seg der.

20150330-påske_068-Edit

Jeg får litt den nostaligske følelsen når jeg ser gjennom mine egne gamle ting, men å se på Bestemor sine ting fra da hun var ung. Det var helt spesielt!

Derfor samler jeg på alt mulig rart. Fredrik får gjerne aldri bruke et busskort. Vi kjøper ihvertfall alle billetter i en App. Men da skal han få lov til å se de som ligger i mine Clas Ohlson-bokser i boden 🙂

2 Comments

  1. Så koselig historie:)
    Jeg er dessverre en rydder, og kaster alt for mye, alt for fort, angrer nesten alltid:o
    Er jo kjempegøy og kunne vise frem sånt til barnebarn a gitt:) Er bare det at det er så vanskelig å se så langt frem:))

    Men jeg har tatt vare på endel fine leker da, og da sier jeg at vi sparer de til barnebarna, haha, rart:) Nå er mine 16 og 17 år, og jeg selv ble mor som 20 åring, så det trenger jo ikke bli så lenge til – selv om jeg håper det i allefall går 10 år til:))

    Ha en fin fin kveld, snart helg 🙂

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *