Gravid og lupus

Jøss, der var jeg jo ute av både gravidskapet og ehh.. medisinskapet (?) på en gang, hehe. Jeg har aldri skrevet noe særlig om sykdommen jeg har, på samme måte som jeg ikke forteller alle og enhver det med mindre det er nødvendig. Rett og slett fordi jeg er veldig lite syk, og da har jeg ikke lyst på bli sett på som en «sykdom». Noe man fort blir.

Jeg har en sykdom som heter lupus (SLE, som er en autoimmun bindevevssykdom), og hvis man googler det finner man veldig mye rart. Men sannheten er at det er veldig forskjellig fra person til person, og det er også vanlig at den brenner ut etter noen år og det har det gjort med meg. Jeg var veldig mye syk og lå på sykehus fra jeg var 19-23 år. Da var jeg også så uheldig at medisinene jeg hadde fått ødela hofteleddene mine, så da jeg var 24 og 25 fikk jeg nye proteser i begge hoftene mine. Etter det har jeg faktisk ikke vært noe syk eller ligget på sykehus. Jeg har litt revmatiske plager i ledd innimellom og får lettere senebetennelser enn andre, også blir jeg fortere sliten. Men jeg tror jo også at andre folk ikke blir sliten, og syns det er driturettferdig når jeg er det. Jeg har til tider hatt 3 jobber ved siden av studiene, så det er jo egentlig ikke rart at man blir sliten innimellom av det.

Selv om jeg ikke er syk nå, så har jeg fortsatt antistoffer i blodet som gjør at jeg må følges ekstra opp i svangerskapet. Eller faktisk måtte jeg på en kontroll før jeg ble gravid også, hos revmatlogen, for å se at alt var stabilt og hvilke antistoffer jeg hadde som kunne være farlig for barnet. Jeg hadde heldigvis ikke de verste, men jeg hadde en type (anti-SSA) som gjør at det er økt sjangse for hjerteblokk hos fosteret. Men det følges nøye opp med ultralyd på Rikshospitalet annenhver uke, og at fastlegen lytter på hjertelyden de ukene jeg ikke er på sykehuet. Det er også økt sjangse for oppbluss av sykdommen min, så derfor tar jeg det helt med ro, stresser ikke og reiser ingen steder. I tillegg er det større sjangse for at ting går galt, men nå er det kommet såpass langt at de sier alt ser fint ut.

Så hvis noen spør om vi har vært på ultralyd:

IMG_4307blogg

Ja, det har vi.

Så derfor var jeg altså 5 måneder på vei før jeg begynte å fortelle det til folk flest, og jeg føler vel fortsatt det er litt som å fortelle folk at du skal på jobbintervju. Men når det er så varmt som det har vært det siste, så er det litt vanskelig å gå rundt i store gensere, hehe. Ble litt fornærmet da jeg fikk vite at naboen hadde spurt mannen min om jeg var gravid.

Merker jeg har hatt, og har fortsatt, litt problemer med å forholde meg til det som skjer. Men det er litt fremskritt ihvertfall. Jeg har begynt å si h*n istedenfor «det», og vi har fått kjøpt inn ganske mye ting (selv om det er mest jeg og mannen som er veldig praktiske av oss, hehe). Så endelig kan jeg også glede meg litt 🙂

11 Comments

  1. Jøss, lupus. Etter x antall sesonger med House trodde jeg det var så godt som dødelig. Gratulerer så mye med barnet! Håper svangerskapet ditt går problemfritt.:)

    1. Ha ha, men det er jo nesten ingen som har lupus i house! De bare snakker om det i nesten hver episode :-p tusen takk for det 🙂 er ingenting som tyder på at det ikke skal gå bra heldigvis!

  2. Åj ja da forstår jeg hvorfor du har vært litt tilbakeholden med å fortelle. Satser på at det går fint helt til slutten 🙂 Har en kompis med Lupus, men han er heller ikke plaget mer enn at han tidvis blir slitnere enn ellers. 🙂

  3. En graviditet (og spesielt førstegangs) er jo skremmende om man er frisk (syntes i alle fall jeg!), så jeg skjønner deg godt! Tror ikke jeg klarte å senke skuldrene ordentlig før babyen var 6 måneder 😉 Men bra at du får så mye oppfølging 🙂 Gleder meg til å vite kjønn (og kanskje navn?)! Jeg har allerede tippet 😉

    1. Ja, er jo de vanlige bekymringene i tillegg 🙂 så sånn sett er ultralyd annenhver uke veldig greit, he he. Navn klarer vi nok ikke å sette før vi har hilst på, men kjønn får dere vite snart hi hi 🙂 da får du si om du tippet riktig!

  4. Jeg vet hvordan du har det med sykdommen. Nå har jeg riktig nok ikke hatt diabetes så lenge. Men det var rart å komme «ut av skapet» med det på bloggen min. Men har bare blitt møtt med forståelse. Diabetes jeg også er beskymret for når min tid til å bli gravid kommer. Men det går nok bra. Jeg er glad for at det går bra med deg og at deu får godt med oppfølging, det er nok viktig. I mellomtiden håper jeg du nyter graviditeten <3

    1. Ja, det er noe litt annet å komme ut på bloggen med det enn å si det til folk. Men det føltes rett siden jeg kommer til å skrive mye om graviditeten fremover. Du får nok helt sikkert masse god oppfølging når den tid kommer også da 🙂 men anbefaler å lese litt om hvor mye som er vanlig for din sykdom. Ikke alle leger som har så mye peiling nemlig. Og hvis det er vanlig å gå til spesialist feks er det bare å be fastlegen henvise med en gang 🙂 er fort ventetid, spesielt i Oslo.

      1. Ja, det ble sånn for meg også, jeg og samboern min startet en egen mat/helse blogg, hvor jeg kunne utdype litt mer frustrasjon og fortelle om sykdommen på. Passet seg bare ikke å skrive for mye om den på mote-bloggen 😉 Jeg må nok lese meg opp på hva som er vanlig. Nå arbeider jeg med å gå ned i vekt (desverre) siden jeg har fått beskjed om å ha en 10kg buffer under en graviditet slik at sjansen for svangerskapsdiabetes er minimal. Blir nok enda noen år til men greit å starte nå og forebygge 😉 Det blir veldig spennende å følge din graviditet framover, sånt er veldig hyggelig at du vil dele med leserne dine 🙂

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *