Familieliv, Gravid

Skal jeg fortelle dere noe? :)

gravid2

// Vil du høre en hemmelighet? / Om et par måneder blir vi flere 🙂 //

Er faktisk ikke så alt for lenge igjen.. selv om det føles som en evighet og jeg hater alle som sier graviditeten deres går så fort. Jeg har vært veldig frem og tilbake om jeg skal skrive noe om det på bloggen i det hele tatt, ikke fordi jeg ikke skal dele ting her, men det er jo ganske kjipt hvis noe går galt.

Jeg har jo også ventet veldig lenge med å si det til noen. Familien fikk vite det rundt uke 15, mens de fleste venner og noen på jobben måtte vente til jeg var 5. mnd (og en del på jobben vet det enda ikke…) :-p Jeg syns egentlig det er ganske privat. For meg er det å fortelle om graviditet som å fortelle at man har en soppinfeksjon, bare at reaksjonen (heldigvis) er litt annerledes. Nå er det ikke så veldig mange jeg pleier å fortelle om soppinfeksjoner, men etterhvert så må man nesten si til folk at man er gravid. Selv om aller helst ville jeg vente til etter den var kommet, men det fikk jeg ikke lov til av mannen, hehe. (Er jo selvfølgelig litt andre grunner enn at jeg syns det er veldig kroppslig å snakke om at jeg har ventet lenge, men alt ser veldig fint ut nå altså 😉 ).

Jeg begynte å skrive på et innlegg for sånn en måned siden, men det turde jeg ikke legge ut. Men her er noe av det jeg skrev:

Jeg har egentlig ikke fått sånn voldsomt med mage. Jeg ønsket meg en sånn «fotballfrue-mage», og det viser jo egentlig bare at hvis man ønsker noe hardt nok så får man det (jeg håper alle skjønner at dette bare var tull). Liten mage, har ihvertfall for min del ikke noe med trening å gjøre siden jeg ikke hadde en eneste magemuskel før graviditeten. Men et svangerskap er jo en gylden anledning til å slippe å holde inn magen mere, selv om den ikke er særlig større enn etter et godt måltid eller med luft i magen ellers 😉

Sånn uken etterpå, våknet jeg plutselig opp en dag med mage. Så kanskje magemuskler har noe å si likevel. Men det er fortsatt sånn at jeg kan ta på meg en litt stor topp eller genser og ikke være «den gravide» hele tiden. Det er ganske befriende. Og alle unntatt en av de jeg spiser lunsj med er gutter, så de snakker ikke om sånt hele tiden. Eller kanskje fordi jeg har sagt at det er kjedelig å snakke om, hehe. Men jeg må si det er veldig greit å ha en på jobben som nettopp har gjort det å snakke med.

Så… «Jeg heter Ellinor og jeg er gravid»… første steg er å innrømme det 😉

IMG_4187