Hjemme alene…

Nei, ikke de usannsynlige filmene fra 90-tallet (hvem reiser fra en 8-åring liksom..).
Men jeg har vært Alene Hjemme 1. Alene hjemme for første gang i det nye huset. Og det har vært skummelt! Og dette har jeg laget en ny «tegneserie» om 🙂 Det er jo ikke en tegneserie siden jeg ikke har tegnet noe, men likevel…

Jeg turde ikke en gang å legge ut innlegget mens jeg var alene hjemme, i tilfelle noen skumle menn leste det og kom med øksen sin til huset.

Det er mange år siden jeg sluttet å se skrekkfilmer, men jeg har sett alt for mye Dexter, Lost og CSI til at det er forsvarlig å la meg være hjemme alene.

Jeg tror det er bare jenter som klarer å skremme seg selv så mye av ting de ser på tv. Men likevel forstår jeg ikke folk som begynner å grine av en film fordi noen dør av kreft, det er jo ikke på ekte (ja, jeg er klar over den herlige selvmotsigelsen der 😉 ).

Jeg har prøvd å være litt rasjonell, jeg har feks ikke låst soveromsdøren når jeg sover (men jeg gjorde grundige overveinger). Men jeg har fortsatt vært urasjonell også, jeg kuttet meg i hånden mens jeg lagde mat om kvelden fordi jeg innbilte meg at noen stod og så på utenfra, og jeg klemte fingeren i døren fordi jeg måtte skyndte meg å lukke den så ingen andre kom inn :-p

Men selv om soveromsdøren ikke er låst, er alle ytterdører selvfølgelig låst og alarmen på. Men som min støttende (og alltid rasjonelle) ektemann klarte så fint å si: Hvis noen vil inn så kommer de seg inn…  Jo takk for den!

2 Comments

  1. «Jeg kuttet meg i hånden mens jeg lagde mat om kvelden fordi jeg innbilte meg at noen stod og så på utenfra, og jeg klemte fingeren i døren fordi jeg måtte skyndte meg å lukke den så ingen andre kom inn» – hehe, det var favoritten! 😀 Du e gal!!

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *