Reisebrev Singapore og Filippinene

Nå har vi nettopp kommet hjem fra 3 ukers deilig ferie i Singapore og Filippinene. Jeg tror jeg aldri har vært så klar for ferie noen gang. Har ikke hatt sommerferie på to år (selv om vi har hatt andre kortere ferier), så nå var det endelig på tide. Det var jo starten på være-voksen året mitt.

Singapore-kollasj

Første var vi 5 dager i Singapore. Det er en ganske kul storby, og veldig annerledes en resten av Asia. Ihvertfall de landene i Asia jeg har vært i (Malaysia, Thailand og Filippinene). Det er vel den byen hvor nordmenn får minst kultursjokk (med unntak av de som regner harry-tur til Strømstad som sommerferie).

Noe av det kuleste er at man kan ta tbanen to stopp også er du er Little India, og det er seriøst en lite India. Det er bare indere der, man kan spise kjempegod indisk mat og folk så rart på meg fordi jeg var utlending (i resten av Asia ser de rart på mannen min fordi han er høy og hvit).
Et stopp i en annen retning var Chinatown, og der var det bare kinesere og kinesiske hus. Og alle var like høye som meg, og ingen som stirret.

Vi hadde et 5 dager langt ete-gilde (ete betyr spise, ingen skal være dialekthemmet på denne bloggen) i Singapore. Det var ikke like billig som i andre deler av Asia, men med så mange verdensdeler samlet i en liten by så må man jo bare spise det man kan.
Det dyreste måltidet (som heller ikke var en spesielt spennende kulinarisk opplevelse) hadde vi i 57 etg på et hotell som heter Marina Bay Sands (i kollasjoen er det andre bilde ovenfra på venstre side). Det er samme hotellet som har det Infinity Pool’et som alle delte bilde av på Facebook for noen mnd siden (et infinity pool er et basseng uten kant på den siden hvor det er utsikt, men selvfølgelig er sikkerheten ivaretatt. Ingen skal være aldershemmet på denne bloggen heller).

Anda Beach-kollasj

Etter noen dager med julefering hos familien i Manila, gikk turen videre til en øy som heter Bohol. Det er ca 1 time med fly fra Manila. Der bodde vi på Anda Beach, og det var virkelig en øde sydhavsøy. Helt fantastisk. Der kunne vi ligge på stranden, og det var nesten ikke et menneske der.
Jeg gikk (for en gangs skyld) ut av komfortsonen min og tok dykkerkurs! Utenom å drive med standup er jeg egentlig ganske pysete. Men etter at jeg var på offshore sikkerhetskurs, fant jeg ut at undervannsaktiviteter ikke var så skummelt likevel.
Det var utrolig gøy å dykke. Jeg har jo hatt akvarie før, og nå var det som å være den lille mannen som slipper ut bobler i bunnen 🙂 (nei, jeg hadde ikke en sånn i akvarie mitt). De fleste fiskene var faktisk i akvariestørrelse, men de var så mange! og overalt. Jeg hadde ikke trengt å svømme rundt en gang. Jeg kunne bare sittet på bunnen og sett rundt meg, slik jeg pleide å stirre inn i akvarie før.
Vi så en fisk som var sånn 1 m lang, den så helt malplassert ut. Som en scene i en tegnefilm. Mannen min så også en sjøslange, men den så heldigvis ikke jeg.

Nyttårsaften satt egentlig standarden for mitt kommende være voksen – år. Det var buffet på stranden, og etter en lang dag med dykking og eksamen for dykkerlappen, sovnet jeg rundt kl 1.

Bohol og Panglao-kollasj

Dagen etter dro vi videre til en liten øy som heter Panglao, med broforbindelse til Bohol. Det tok ca 3 timer, men vi hadde sightseeing rundt på alle turistattraksjonene på Bohol, så det tok en halv dag.
Noen av de var verdt og se, andre kunne vi spart oss for. River Cruice for eksempel. Det var en turistfelle med den dårligste maten jeg noen gang har smakt.
Vi holdt på å hoppe over Butterfly Park. Men det gjorde vi ikke, og det var faktisk ganske kult. Jeg tok en del bilder med telelinse. Fordelen med telelinser er at man kan stå 5 meter unna. Sommerfugler er jo tross alt edderkopper med vinger på. Det var også en stor edderkopp der, som du kan se i kollasjen over.
To andre ting Bohol er kjent for, er verdens minste patter dyr og Chocolate Hills. Chocolate Hills var ikke sånn kjempeimponerende. Det var masse høye hauger som visstnok blir brune om sommeren. Men øglen vi så var kul.

Verdens minste pattedyr er også verdens søteste. De heter Tarsier, og ligner små forskredde Gremlins. Ikke søl vann på dem. Vi så en gammel som var ganske trøtt, og den så bare ut som en Gremlin, ikke forskrekket.

Og som vanlig savnet vi bare brød nå vi var vekke, og jeg spiser ikke en gang masse brød når jeg er hjemme. Men vi fant et sveitsisk resort som hadde en fantastisk frokost.

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

1 Comment

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *